For 10ar siden skrev jeg : ” Bunad er for de fleste nordmenn et symbol pa lange tradisjoner og tilhørighet. 

Det er en festdrakt som brukes ved mange av de største markeringene i livet.” Nå vokste generasjon som føler tilhørighet fra flere steder i landet og det er ikke riktig for dem å velge bort noe. Hva skulle da valget være?

Fra 2013 leveres alle bunadene  i sort og hvit fargene i tillegg til ”opprinelig” kombinasjonene for det finnes ikke de historiske grunner å velge de bort. I alle fylkene og i alle tidene var svart klær brukt til fest mye oftere enn de andre fargene.

Alle bunadene broderes na i forskjellige fargekombinasjonene. Du kan velge  "friske" , "duse", "rust"eller lage sin egen ”fargepalett ”.

Uansett hvor landet valget en ekte bunad kjennetegnes ved kvalitet og nøyaktighet både når det gjelder tekstil, montering og brodering.

Den gamle brudestasen

Mange har omtalt både brudestasen og det dramatiske brudebåtforliste i 1848. Leidulf Hafsmo har gjengitt historien om "Brudeferden i Hemne" i årbok for Fosen 1991. Der går det fram at bruden , Helene Jørgensdatter, hadde lånt brudekrone på Holla, av Thomas Lossius. 

I Gerhard Schønnings  reisebeskrivelse fra Hemne i 1775, er både brudekrone og et brudebelte beskrevet  i detalj. Med full stas hadde bruden sølvkrone, sølvbelte og "aksel-sølv". Slik stas fantes på flere gårder, men de fleste brudene måtte nok låne brudestasen, og det var visse takster for lånet. Hos Louiss på Holla var det tre kroner: Gullkrona, Sølvkrona og Blomsterkrona.

En ny brud trer fram. Sølvet til den nye brudedrakten er det gullsmed Helge karlgård i Trondheim som har laget. Han er kjent som en meget habil fagmann. Blant annet har han hatt sine fingre med i vedlikeholdet av riksregaliene. Karlgård forteller at det var en omfattende og veldig interessant oppgave.Originalene til det meste av sølvet befinner seg på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim.Der er det utstilt en brude- krone som trolig kommer fra Hemne.Og det er denne krona som har vært utgangspunkt for den nye krona til brudedrakten fra Hemne. -Brudekronen jeg har laget kan ikke sies å være en direkte kopi av den gamle krona.Men jeg har hatt den som utgangspunkt og laget den så lik som det har latt seg gjøre.Det har vært mest vanlig med sølvkroner i Trøndelag.Men denne aktuelle krona var forgyldt. Og på Eckersbergs litografi var det også en forgyldt krone.Derfor valgte vi også å forgylle den nye krona,forklarer Helge Karlgård.Krona består av seks like deler som er hengslet sammen,og den er dekorert med heng av forskjellig slag.Blant annet halvmåner,stjerner og bladformer. Slike heng har ganske sikkert hatt en symbolsk betydning. De ble gjerne sett på som vernetegn. De hadde en religiøs betydning,eller de skulle sikre deg rikdom, makt, fruktbarhet og evig lykke.Jeg skal ikke bevege meg ut på altfor dypt vann når det gjelder symbolenes betydning. Dette er nærmest et fagområde i seg selv.Men i boken til Åsta Østmo Kostveit(Kors i Kake Skurd i tre),forteller hun at åttebladrosa, som vi ser på denne krona, blir omtalt som dobbelt marekors. Dette ble brukt til beskyttelse mot mara,som visstnok ikke var god å komme ut for.Halvmånen blir i dag mest forbundet med Tyrkia,arabiske land og islam.Men i middelalderens Europa var halvmånen et kristent symbol og ble et bilde på jomfru Maria. Men hvilken betydning disse symbolene hadde den gang de ble hengt på den opprinnelige krona,kunne det selvsagt vært spennende å vite mer om. -Da vi fant krona var den brukt som leke,og var helt svart,forteller førstekonservator ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum,Håkon Andersen. -Krona har initialene ITSGOD og vi mener den kan ha forbindelser til Hemne. Han refererer også til Gerhard Schønnings reisebeskrivelse og det faktum at den er laget av Adrian Bogard som virket mellom 1692 og 1708.